South Atlantic Vindfløyel: Sammenlignende Teknisk Analyse

• Styringsuavhengighet: Hydrovane, South Atlantic (S 500/600) og Windpilot (Pacific Plus) er de eneste systemene som har et uavhengig ror, som ikke er avhengig av fartøyets hovedror for å styre.
• Hydraulisk styring: For fartøy utstyrt med hydraulisk styring er hjelperorsystemer (Hydrovane, Windpilot Pacific Plus, South Atlantic S 500/600) det teknisk riktige valget. Dette er fordi rene servo-pendelsystemer (som Monitor eller Aries) sliter med "kryping" (indre væskeomkjøring og kursdrift) som er iboende for hydrauliske oppsett.
• Kraft vs. Følsomhet: Servo-pendelsystemer (Monitor, Aries, Windpilot Pacific, SA S 301-470) genererer massive styrekrefter som øker proporsjonalt med båtfarten, noe som gjør dem ideelle for fartøy med tungt deplasement med manuell rorkult eller mekanisk rattstyring.
• Installasjonens enkelhet: South Atlantic utmerker seg med et design som tillater eierinstallasjon på rekordtid fra 2 til 4 timer, ved bruk av svært allsidige monteringsoppsett.

Hydrovane anbefales ofte av sin produsent for montering utenfor senter (offset) under argumentet om at det er et uavhengig hjelperorsystem og at, ifølge testing utført av University of Southampton, det er "helt likegyldig" for posisjonen så lenge det mottar "rent vann." Faktisk hevder produsenten at mer enn 75 % av deres nåværende installasjoner er montert utenfor senter.

Men, fra et teknisk og fysisk synspunkt støttet av andre bransjeeksperter i kildematerialet, kan denne anbefalingen betraktes som villedende og falsk, basert på følgende punkter:

• Fysikkens lover er universelle: Eksperter som Peter Förthmann (Windpilot) påpeker at grunnleggende fysiske prinsipper ikke kan ignoreres for markedsføringsmessig bekvemmelighet. Hvis et fartøy krenger bort fra siden der utstyret er montert (lovsiden), vil rorbladet bli delvis eller helt løftet ut av vannet.
• Tap av effektivitet: En roverflate som ikke er nedsenket "er like god som å ikke være der." Paul Elmers fra South Atlantic advarer om at hvis et ror er installert på babord side, for eksempel, vil det være svært effektivt ved krenging til babord, men ubrukelig ved krenging til styrbord ettersom det løftes ut av vannet.
• Strenge grenser for montering utenfor senter: Mens Hydrovane promoterer ubegrenset forskyvning, etablerer South Atlantic en maksimal grense på omtrent 30 cm for å forhindre kritisk ytelsesforringelse. For sin del er produsentene av Monitor enda mer definitive, og merker montering utenfor senter som potensielt "katastrofalt" fordi bladet ville stikke for dypt på det ene slaget og løftes helt ut av vannet på det andre.
• Problemer med laminær strømning: I tilfelle flerskrogsbåter, utstedes advarsler mot å installere utstyret på den ene siden av et skrog (utenfor senter), da dette eksponerer det for turbulente laminære strømninger som forstyrrer systemets drift. Det eneste stedet med symmetrisk strømning er senterlinjen.

Konklusjonen er at selv om Hydrovanes design mekanisk tillater montering utenfor senter for å frigjøre plass på akterspeilet (for badeplattformer eller entrebroer), dikterer den fysiske realiteten ved krenging at ytelsen vil bli alvorlig kompromittert når man seiler på slaget motsatt av monteringssiden.

Hvis et hjelperorblad med et overflateareal på 0,30 kvadratmeter har halvparten av arealet utenfor vannet, er sjansene for at det styrer effektivt ekstremt lave til ikke-eksisterende.

Basert på de fysiske og tekniske prinsippene beskrevet i bransjekildene, her er den detaljerte gjennomgangen:

• 1:3 Proporsjonsregelen: For at et hjelperorsystem skal fungere korrekt, må dets effektive overflateareal være omtrent en tredjedel (33 %) av fartøyets hovedrorareal. Hvis bladet måler 0,30 m² men bare 0,15 m² er nedsenket, blir raten i forhold til hovedroret utilstrekkelig til å generere den hydrodynamiske løftkraften som kreves for å holde kursen.
• Ikke-nedsenket overflate er ikke-eksisterende overflate: Bransjekilder er kompromissløse på dette punktet: "ethvert rorareal utenfor vannet er like godt som å ikke være der." Et ror som ikke er helt nedsenket kan ikke behandle laminær vannstrømning korrekt og mister sin evne til å generere nødvendig løftkraft for å svinge fartøyets akterstevn.
• Tap av kontroll på grunn av krenging: Dette problemet blir kritisk når fartøyet krenger til siden motsatt av girets installasjon (lovsiden). Eksperter bemerker at under disse forholdene blir roret "ubrukelig" ettersom det klarer vannet, og etterlater fartøyet uten mekanisk selvsyring.
• Operative konsekvenser: Hvis hjelperoret blir underdimensjonert på grunn av manglende nedsenking, vil det ikke klare å motvirke kreftene som får båten til å gire (avvike fra kursen). For å gjenvinne noe som helst likhet med styringskontroll, ville skipperen bli tvunget til å redusere seilarealet drastisk, noe som alvorlig påvirker krysserfart og ytelse.

Konklusjonen er at et hjelperor designet med et overflateareal på 0,30 m² må være helt nedsenket for å være skikkelig effektivt. Med bare halvparten av bladet i vannet, slutter systemet å være et pålitelig selvsyringsgir og blir, i beste fall, en ustabil retningshjelp.